Forskjell mellom versjoner av «Wikipedia.org»
m |
m |
||
| (13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | __NOTOC__ | |
| + | <metadesc content="Wikipedia er verdens største oppslagsverk på Internett. Den engelske versjonen har godt over 2 millioner artikler." /> | ||
{{Standard | {{Standard | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
|bildebredde = 560px | |bildebredde = 560px | ||
| − | |wwwtittel = | + | |wwwtittel = wikipedia.org |
| − | |ingress = | + | |ingress = Wikipedia er blitt et uvurderlig oppslagsverk - som blir stadig bedre. Takket være den smarte wiki-løsningen som gjør det enkelt for alle å bidra, finner man nå svært mye leksikalsk informasjon i både bokmåls- og nynorskversjonen av Wikipedia, selv om selvsagt den engelske Wikipedia er enda bedre på de fleste områder. |
|heading1 = Beste encyklopedi i verden? | |heading1 = Beste encyklopedi i verden? | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
|subheading1 = Kilde: Wikipedia | |subheading1 = Kilde: Wikipedia | ||
| − | |subtekst1 = Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister og andre. [[Aftenposten.no|Aftenposten]] henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig | + | |subtekst1 = Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister og andre. [[Aftenposten.no|Aftenposten]] henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig<ref>Lars Swendsen: Er Wikipedia ubrukelig? [http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1986894.ece Aftenposten, september 2007]</ref>. |
|heading2 = Pålitelig oppslagsverk? | |heading2 = Pålitelig oppslagsverk? | ||
| − | |tekst2 = For å kunne stole på det man finner i Wikipedia, burde man få vite hvem som har skrevet den enkelte | + | |tekst2 = For å kunne stole på det man finner i Wikipedia, burde man få vite hvem som har skrevet den enkelte artiklen, hvilke fagpersoner som har uttalt seg og om det er noen uenighet. I Wikipediaartikler er all denne informasjonen tilgjengelig, for den som er villig til å undersøke historikken for hver artikkel nøye. Ofte opplyses det faktisk om at en gitt artikkel er omdiskutert. Men forargete fagfolk som har måttet se sine egne bidrag radbrukket eller pulverisert av amatører, kan ha resignert og forlatt Wikipedia. |
|subheading2 = Leksikon uten faglig redaksjon? | |subheading2 = Leksikon uten faglig redaksjon? | ||
| − | |subtekst2 = | + | |subtekst2 = Et problem med Wikipedia er faktisk at dette oppslagsverket ikke har noen faglig redaksjon. De som overvåker de enkelte artiklene behøver ikke være fagpersoner, og er det ofte ikke. En menigmann kan like gjerne få siste ord i saker der det er uenighet - selv om mange ville mene at fagfolk burde vite best. Et forum der alle kan bidra er bare demokratisk hvis alle får muligheten til å uttale seg. Noen vil mene at Wikipedia på enkelte områder er mer anarkistisk enn demokratisk. |
| − | |heading3 = | + | |heading3 = Alle bidrar, og alle bidrag teller |
| − | |tekst3 = | + | |tekst3 = Men omfanget av Wikipedia-artikler, på engelsk og norsk, såvel som på mange andre språk, har etter hvert blitt så stort at det er bare å bøye seg i støvet for dette kunnskapsløftet. Alle som vet noe om et emne, får skrive, og på den måten blir mye skrevet. Redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har faktisk også påpekt at wikier der fagfolk skriver alt innholdet blir mer uforståelige enn Wikipedia. Menigmann skriver så likesinnede skal skjønne det - det kan være langt vanskeligere for fagfolk å se hvordan legfolk trenger å få informasjonen presentert. |
|subheading3 = Det rene anarki? | |subheading3 = Det rene anarki? | ||
| − | |subtekst3 = | + | |subtekst3 = Selv om det er mange fordeler ved at alle får bidra til innholdet i Wikipedia, har det også vært mange graverende eksempler på at folk har utnyttet friheten i wiki-løsningen til å profilere egne kommersielle eller politiske interesser - eller til rett og slett bedrive hærverk. Likevel holder Wikipedia seg - både norsk og engelsk versjon - som en viktig kunnskapskilde for både skoleelever, fagpersoner og journalister. |
| − | + | ||
}} | }} | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Toppsider]] |
| + | [[Kategori:Oppslagsverk]] | ||
| + | [[Kategori:Stiftelse]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. okt. 2009 kl. 19:35
Wikipedia er blitt et uvurderlig oppslagsverk - som blir stadig bedre. Takket være den smarte wiki-løsningen som gjør det enkelt for alle å bidra, finner man nå svært mye leksikalsk informasjon i både bokmåls- og nynorskversjonen av Wikipedia, selv om selvsagt den engelske Wikipedia er enda bedre på de fleste områder.
Beste encyklopedi i verden?
For et par år siden sjokkerte Natures nyhetsstab en hel verden med å påstå at kvaliteten på vitenskapelige artikler i Wikipedia (engelsk versjon) var like bra som i det prestisjetunge Encyclopedia Britannica. Siden dengang har svært mange ansett Wikipedia som den beste kilden til leksikalsk informasjon.
Kilde: Wikipedia
Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister og andre. Aftenposten henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig[1].
Pålitelig oppslagsverk?
For å kunne stole på det man finner i Wikipedia, burde man få vite hvem som har skrevet den enkelte artiklen, hvilke fagpersoner som har uttalt seg og om det er noen uenighet. I Wikipediaartikler er all denne informasjonen tilgjengelig, for den som er villig til å undersøke historikken for hver artikkel nøye. Ofte opplyses det faktisk om at en gitt artikkel er omdiskutert. Men forargete fagfolk som har måttet se sine egne bidrag radbrukket eller pulverisert av amatører, kan ha resignert og forlatt Wikipedia.
Leksikon uten faglig redaksjon?
Et problem med Wikipedia er faktisk at dette oppslagsverket ikke har noen faglig redaksjon. De som overvåker de enkelte artiklene behøver ikke være fagpersoner, og er det ofte ikke. En menigmann kan like gjerne få siste ord i saker der det er uenighet - selv om mange ville mene at fagfolk burde vite best. Et forum der alle kan bidra er bare demokratisk hvis alle får muligheten til å uttale seg. Noen vil mene at Wikipedia på enkelte områder er mer anarkistisk enn demokratisk.
Alle bidrar, og alle bidrag teller
Men omfanget av Wikipedia-artikler, på engelsk og norsk, såvel som på mange andre språk, har etter hvert blitt så stort at det er bare å bøye seg i støvet for dette kunnskapsløftet. Alle som vet noe om et emne, får skrive, og på den måten blir mye skrevet. Redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har faktisk også påpekt at wikier der fagfolk skriver alt innholdet blir mer uforståelige enn Wikipedia. Menigmann skriver så likesinnede skal skjønne det - det kan være langt vanskeligere for fagfolk å se hvordan legfolk trenger å få informasjonen presentert.
Det rene anarki?
Selv om det er mange fordeler ved at alle får bidra til innholdet i Wikipedia, har det også vært mange graverende eksempler på at folk har utnyttet friheten i wiki-løsningen til å profilere egne kommersielle eller politiske interesser - eller til rett og slett bedrive hærverk. Likevel holder Wikipedia seg - både norsk og engelsk versjon - som en viktig kunnskapskilde for både skoleelever, fagpersoner og journalister.
- ↑ Lars Swendsen: Er Wikipedia ubrukelig? Aftenposten, september 2007
Toppside: wikipedia.org
